Hvordan man blir en “stor” blogger

Ja, nå har jeg surret rundt i BloggNorge i nesten fire år, og det store tilbakevendende spørsmålet er visst “Hvordan blir man en ’stor’ blogger?”

Ja, “stor” betyr så mangt; folk tenker på besøkende, antall kommentarer, inntjening, posisjon på div. topplister. Ja, i det hele tatt. “Store blogger” er veldig ymse egentlig.

Men det jeg ser som hovedfomel er å skrive om ting som engasjerer deg 100%.

For jeg er helt sikker på at leserne merker om du ikke brenner for hva du skriver. Vær engasjert og tør å drite deg ut, tør å ta feil, tør å drite i Janteloven.

Regel 1; Skriv om ting som engasjerer deg, og Regel 2:

Vær deg selv.

Ja, dette tror jeg kommer helt naturlig hvis man følger hovedformelen. For jeg tror at man ikke kan helt skjule hvem man er som person når man skriver om ting som engasjerer en selv.

Personlig ser jeg dette “vær deg selv” veldig godt som Blogghost, ved siden av å ha kontakt med en god del anonyme bloggere. Og det å se at selv om de blogger anonymt, men likevel holder samme linja under fullt navn, forteller mye.

F.eks. for meg var det aldri noe problem å gå fra nick til navn. Og det har heller aldri vært noe problem for meg å knytte nicket til navnet mitt. zhayena = Kristin K. Wangen. Og det er greit. For jeg har alltid vært meg1.

Poenget er da altså at Regel 2 i å lykkes som blogger er å være seg selv. Ta med deg selv i hva enn du skriver om.

Dette ble fremhevet mange ganger på BloggCamp, men det må sies igjen:

Regel 3 er å engasjere deg i leserene dine. Dette med å svare, er enorm viktig. Du trenger ikke å gjøre det “right away”, men gjør det.

- Og da spesielt hvis du er opptatt av antall kommentarer. Terskelen for å skrive en kommentar hos deg blir lavere hvis du faktisk svarer.

Og orker du ikke, så skriv det.

Virrvarr er flink på dette: “Nå er jeg sjuk, jeg gjør så godt jeg kan.” – Jeg forventer faktisk ikke å få svar når jeg poster en kommentar hos henne, fordi jeg aner ikke om hun orker.

Regel 4 er rett og slett å tåle kritikk.

Ja, hvis du surrer rundt og følger regel 1 og 2, så vil folk kritisere deg, spesielt hvis du gir f. i Janteloven.

Det er viktig i denne forbindelse å kunne skille mellom saklig og usaklig kritikk. Den beste måten å gjøre dette på er rett og slett å se om du lærer noe av kritikken.

Ja, som gammel utvikler for WP-innstikk og temaer, så regner jeg med at det er bare kjeft å få når jeg legger ut noe. – Men forskjellen mellom “Skikkelig dårlig!” og “Dette funker ikke fordi …” er stor.

Og førstnevnte gir meg absolutt ingen verdens ting, og jeg gir litt f. i det, spesielt etter å ha null svar på “Hvorfor det?”. Hvis noen ikke har noe annet annet å si enn “Dette suger!” så er da bare å gi f. i.

Men det å takle kritikk er viktig. Og ikke glem av at kritikk er noe du vil vokse på. Som sagt før, – gi deg selv lov til å drite deg ut. Da er kritikk mye lettere å ta. – Og hvis du fortsatt er enig med deg selv, så svar på det i ordnede former.

Vi “gamlinger” sier gjerne at man skal “sitte på hendene” før man svarer, og det er en bra ting å ha med seg videre. – Ha en idé om hvordan du best kan møte kritikken du får.

Som regel 3; i det minste gi et svar, og la det være mest mulig saklig.

Og da er vi ved ved Regel 5:

Og dette er kanskje det viktigste ved siden av regel 1; Drit fullstendig i om du er stor eller ikke.

Driv med ditt. Blogg om dine greier. Bare gjør det.

Kanskje vil du tiltrekke deg mange lesere, og kanskje ikke. Men drit i det, fullstendig.

Og skal jeg si noe som oppsummering så blir det faktisk: Blogg som du hadde tusen lesere, men gi svar som at du har kun èn.

For sånn fikk vi de store bloggerne her i Norge. Og de gjorde dette i årevis.

Regel 6 er rett og slett ikke å gi opp. Følger du de andre reglene jeg har nevnt så er det din tur, før eller siden.

Det du absolutt ikke skal gjøre, er å kopiere andre; å skrive som andre.

- Skriv gjerne om hva andre skriver om, men hvis du ikke viser engasjement og personlighet i hva du skriver, så er du faktisk ute og kjøre; eller som jeg bruker å si; helt bak mål på feil jorde.

Husk; (Regel 7) det var ikke hva de skrev om som gjorde dem “store”, det var hvordan de skrev om det og hvor lenge de brydde seg om å gjøre det.

Livs-eksamen

Vel, etter en altfor lang ventetid så var jeg da hos nevrolog i går for å få stadfestet om jeg har ADHD eller ikke.

Og jeg kan egentlig best forklare dette som å ta eksamen i “Hvem er du”, i tillegg til å ta en slags intelligenstest. – Jeg hadde egentlig ikke blitt overrasket over om Mensa har samme spørsmål som jeg ble stilt.

Ja, bortsett fra “Hvordan har du oppført deg opp gjennom livet”-spørsmålene.
Livs-eksamen continued »

Mer om Ida Wullf ikke-debatten

Jeg tok vel kanskje litt vel av her i går angående Ida Wullf, og heldigvis finnes det flinke damer som er eldre enn meg og ikke minst gamle, kloke menn som kan skrive om dette i mer ordentlige former.

Men innlegget hennes provoserte meg noe voldsomt, og jeg blir fortsatt irritert når jeg leser det. Og jeg ser nå i kveld at grunnen er rett og slett at dette innlegget bare har en haug med påstander som jeg har null anelse om hvor hun tar ting fra.

Og da blir det opp til meg å tolke.
Mer om Ida Wullf ikke-debatten continued »

Kort om BloggCamp 2009

Ja, jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal skrive om BloggCamp, for jeg har bare lyst til å skryte Thomas Moen og hans gode hjelpere langt opp i skyene.

For meg var det rett og slett en fantastisk opplevelse. Jeg er så glad for at jeg fikk dratt nedover og fikk muligheten til å møte en gjeng med veldig hyggelige mennesker.

Og kanskje dét var det som irriterte meg aller mest med Ida Wullfs innlegg i går, for jeg aner ikke hvem disse overlegne “gamlisbloggerne” hun skriver om, er.

Så jeg håper virkelig ikke at innlegget hennes av avskrekket folk fra å komme til neste år, for dette var et virkelig bra arrangement. Og som Julian Revheim Askeland tror jeg at det kommer til å bli enda bedre til neste år.

Da håper jeg også at jeg får dratt med noen av “mine” bloggere nedover, slik at jeg får hilst på dem.

Men all ære til Thomas Moen & Co. som fikk i stand dette.

Relaterte lenker (med bilder)

Kjære Ida Wulff

Nå skulle jeg skrive generelt om bloggcamp, men din siste post engasjerer meg.

Ja, som “gammel” blogger så (uffameinen) så visste jeg lite om deg. Og jeg må bare beklage at jeg ikke visste om at dette var en av de syv dødsyndene. (Men på en annen side antar jeg at Vampus, Hjorthen og Virrvarr sier deg null og niks).

Men det er egentlig ikke poenget. Jeg synes du skriver en bra blogg, det er bare det at jeg ikke er interessert på generelt basis i hva du skriver om.
Kjære Ida Wulff continued »

Etterlysning: Den enkle mannen

Foruten at jeg synes Herland fremstiller feminister litt merkelig, så synes jeg også at hennes syn på hvordan menn er, er minst like merkelig.

Hvis hun har rett i at alt en mann trenger for å være lykkelig er sex, mat og en kvinne som steller hjemme, så maler det et bilde av menn som enkle og litt følelsesmessig avstumpede mennesker. Og kanskje litt stakkarslige og uselvstendige også? Siden menn åpenbart ikke er i stand til å lage mat eller vaske opp.

Jeg aner ikke hva slags menn Herland tenker på. Eller kanskje jeg gjør det likevel?
Etterlysning: Den enkle mannen continued »

Feminist-identitetskrise

Jeg må innrømme at jeg fikk en skikkelig feminist-identitetskrise etter å lest noen av uttalelsene til godeste Hanne Nabintu Herland i Dagbladets nettmøte.

Nå orket jeg ikke å lese alt, men etter hva jeg leste så føler jeg at jeg må hive min indre feminist ut av identiteten min.

Først og fremst var jeg ikke klar over at det var meningen at jeg skulle kjempe mot menn. Dette har gått meg fullstendig hus forbi at jeg skulle drive med det som feminist.

Så da sitter jeg her med en hel haug med mannlige venner, fordi jeg har misforstått. – For jeg var rett og slett ikke klar over at som feminist skulle jeg kjempe mot disse mennene, i stedet for å bli venner med dem.

Jeg trodde det var diskriminerende holdninger jeg skulle kjempe mot, jeg, men jeg tok visst feil.

Dumme meg.
Feminist-identitetskrise continued »