Nå har jeg atter en dag hvor jeg forbanner denne ventetida på 6 mnd hos nevrologen, slik at jeg kan få bekreftet ADHD-diagnosen, og dermed, forhåpentligvis kan få den hjelpen jeg trenger for å kunne leve med dette.
Jeg har så mange tanker og ideer etter GoOpen som jeg ønsker å få formidlet i et blogginnlegg eller fem. Og jeg har da sittet her i to dager og blogget. Slettet og blogget igjen. Jeg var oppe klokka tre i natt og skrev ned ideer og stikkord, og..
Dette føles rett og slett som å være i midten av tanke-tornado; jeg kan ikke beskrive det på noen annen måte. Altså jeg ser tankene og ideene, men de forsvinner før jeg får tatt ordentlig tak i dem. Og så kommer de tilbake igjen og igjen, og på en måte krever at jeg skal gjøre noe med dem. Det kan liksom ikke vente, og jeg klarer ikke slappe av i det hele tatt før jeg da har klart å få gjort noe konstruktivt med ideene.
Jeg tror jeg har gått tusen mil over stuegulvet de siste par dagene. Det er helt utrolig at vi ikke har en Onkel Skrue grop i den. Altså, jeg skriver en setning, går en runde, skriver en ny, går en runde til. (Dette er forøvrig grunnen til at jeg har lyst til å skrike når noen sier “kanskje du skal gå deg en tur, da blir sikkert alt så mye bedre?”)
Nå er det sikkert noen som vil anse dette som en beskrivelse av en fantastisk kreativ prosess, men guess what, jeg blir så sliten av disse rushene at jeg ikke klarer å produsere noe som helst. Det blir bare liggende der som ufullstendige ideer.
Og kroppen min protesterer. “Hallo, kan jeg få sove? Bare få hvile litt? Ikke? Nei?” Jeg vet jeg kommer til å kollapse og det er ingenting jeg kan gjøre med det.
Dette er da en av de tingene jeg virkelig håper å få slippe i fremtiden. Jeg har så mye energi som jeg ikke får kontrollert, og det er rett og slett helt forferdelig.
Så blir jeg sint fordi det skal ta så veldig lang tid å få noe hjelp. Hadde de gjort det slik hvis det hadde vært sterke mistanker om en hjertefeil; «nei, vi skal se på det om seks måneder».
Det er helt uforståelig for meg at det skal være sånn.

Innlegg
Liten oppdatering: vil bare legge til at det bruker å løsne til slutt, men det er ikke noe ålreit når disse tanke-tornadoene står på.
20. april, 2009 @ 22:34
Ventetid på nevrolog er skandaløst lang, ja. Jeg har årlige kontroller for min epilepsi, og passer på å bestille når jeg er hos nevrologen fordi det ellers kan bli vanskelig å finne en passende dato året etter… Og nei, jeg bor ikke i en del av landet som sliter med legemangel, men midt i Oslo sentrum.
5. juni, 2009 @ 13:41
Jeg synes det er så merkelig at det skal ta så lang tid. Det er jo mange som har en eller annen nevrologisk lidelse, og de fleste av dem er rett og slett et hinder og i blant farlige.
- Jeg klarer ikke helt å se for meg at ubehandlet epilepsi kan være så morro å leve med heller.
5. juni, 2009 @ 13:58