Jeg har drevet og ryddet i det siste, og fant en hel skuff med innspillingskassetter; og det slo meg at det har alltid vært piratkopiering.

Vi kopierte kassetter og vinylplater, og når CDen kom så kopierte vi musikk fra CD til kasett. – Vi var 12, 13 år (+/ – ) og følte egentlig ikke at vi drev med noe ulovlig, for oss var det aller viktigste å få spredt musikken vi likte til flest mulig.

Man var litt av en taper hvis man ikke hadde musikken alle de andre hørte på, på en kassett. Samtidig var det også litt stas å ha originalen, den som alle andre kopierte i fra.

Ja, vi drev med piratkopiering i stor stil; jeg vet jeg har en stor eske på loftet som er full av kassetter i tillegg til skuffen jeg fant.

For det forsatte langt inn i CDens tidsalder; wohoo, plutselig trengte vi bare å kopiere akkurat de sangene vi likte. – Ja, det var litt som å høre på radio og passe på å spille inn låter man likte – det var kanskje piratkopiering det også? Men CDen gjorde ting så mye enklere. Akkurat som internett har gjort ting så mye enklere nå.

Jeg tror ikke vi, mens vi satt der og kopierte kassetter ville ha forstått alt dette piratsnakket, at “piracy kill music”. Vi ville ikke ha forstått det, fordi vi spredte musikk. Det var hva vi drev med når vi kopierte. Å spre musikk vi likte til flest mulig.

Men det som var ekstra stas i alt dette, var å selv kunne kjøpe originalen. Ja, deler av den boksen på loftet er faktisk original-kassetter som jeg ikke ønsker å kaste selv om jeg aldri vil få hørt på dem igjen; men fortsatt i dag betyr det noe for meg å den “ordentlige” utgaven.

Ja, fordi det var superstas å eie dem. Det var den største stasen av alt.

Og jeg tror ikke dette har endret seg, ikke i det hele tatt.

Det fortidens spøkelse vil fortelle deg er at i dag har vi ikke muligheter til å ha den største stasen av alt.