Jeg sitter her og ser på resultatene for kvalitet 2009, og ser at Kongsvinger Kommune bare har 86% i “brukertilpasning”; og jeg er har problemer med å forstå prosenten.
Fordi Kongsvinger Kommune er den kommunen i Norge som er ledende på sosiale medier; de møter folk der de faktisk er; dvs. f.eks. Twitter og Facebook. – Og jeg som sikkert så mange andre, møter ikke hovedsiden deres med mindre de poster ett eller annet på Facebook eller Twitter.
Og heller leser jeg ikke bloggene deres, hvis det ikke blir postet på disse kanalene. – Ja, faktisk tror jeg at det ikke finnes noen nytt, interessant stoff hos Kongsvinger Kommune, med mindre det blir oppdatert i sosiale medier.
- Og jeg tror faktisk jeg ikke er den eneste som tenker slik; – og jeg mener da at kommunens bruk av sosiale medier viser god brukertilpasning. – De går ut og møter folk hvor de befinner seg; folk er på facebook, de er på twitter. – I tillegg har de blogger, hvor du da kan f.eks. møte og diskutere med innbygger-rekrurteren1.
Og etter min mening så er de da store på brukertilpasning; de forholder seg til nettet slik det faktisk er. – Jepp, jeg bruker hovedsiden mye for å orientere meg i Kongsvinger fordi jeg innflytter; men det er fortsatt en statisk side, og uten sosiale medier så hadde vi ikke visst om nyheter.
Som jeg ser det, så er deres engasjement på Twitter og Facebook det aller ypperste i brukertilpasning; – men desverre tror jeg at da de bare får 86% på dette i kvalitet hos difi, så vil det nok det skremme andre kommuner i å gjøre det samme.
Det er rett og slett synd at dialog, som er definisjonen på Web 2.0, ikke blir tatt inn i varmen, eller evt. blir forstått av de som skal kåre Norges beste offentlige sider.
Ja, greit; pen kode og god, teknisk tilgjengelighet er bra, – at nettstedet har god informasjon er også bra. Men dette med brukertilpasning; ingen av de sidene som vant i år har det, fordi jeg kan ikke plage regjeringen på Twitter og får svar.
For sånn er Web 2.0; Dialog er stikkordet, og alt annet du gjør er å fremme dialog. – Og hvis folk da underkjenner kommuner og andre offentlige etater i dette, så har noe bommet og misforstått et eller annet sted.
Dialog er også et kvalitetskriterie ved siden av god koding og nyttig innhold; og at det ikke blir tatt til etter retning av Difi, er egentlig bare skammelig.
- har mistanke om at det er lite kommentarer fordi folk tror han ikke svarer, men har gjør det [↩]
Innlegg
Her tror jeg vi er temmelig enige.
Men hva med de brukerne som ikke er på sosiale medier?
Jeg skulle tro det er en del av dem, som også er interessert i hva som skjer, for eksempel i Kongsvinger.
Det er nok mange bedrifter og grupper som har tilstedeværelse på nett, som også burde vært mer tilgjengelig for sosiale nettbrukere.
4. desember, 2009 @ 17:29
Tommel opp!
Ikke så hipt å sitere seg selv, men gjør det læll. Fra paneldebatt under seminaret Kvalitet 2009:
“Hvor tror dere gravide jenter er? På oslo.kommune.no? eller Facebook og barnimagen.no?”
Innhold der målgruppe er. Innse at det ikke alltid er eget nettsted.
4. desember, 2009 @ 21:13
#fail. Du tar feil. Sosiale medier er en døgnflue. http://www.kampanje.com/medier/article473928.ece
4. desember, 2009 @ 21:17
Dette bringer meg tilbake til mitt spørsmål til Frank Fardal (ja, det var jeg som reiste meg opp og trakk Difis evne til å vurdere kvalitet på innhold i tvil uten å ha svaret selv). Hvordan skal Difi kunne vurdere en offentlig etats bruk av sosiale medier, om de ikke kjenner målgruppene godt?
Effektiv bruk av sosiale medier er vel ikke å tale ut i løse lufta? Ikke alle offentlige etater har målgrupper som er nevneverdig representert i sosiale medier. Flere av min organisasjons målgrupper er fullstendig fraværende, mens andre er særdeles tilstedeværende. Klarer Difi å vurdere hvorvidt vi treffer, på en kort vurderingsseanse?
Jeg er fortsatt usikker på om Difi bør bruke til på å måle annet enn det som er kvantifisertbart, uavhengig av målgrupper m.m, men kan sikkert overbevises hvis argumentene er gode
4. desember, 2009 @ 21:25
Skal ikkje kommentere så mykje no, men vil gjerne ha synspunkt på kva som skal vera grunnlag for offentleg kommunikasjon på nett?
Er det antallet brukarar som er viktig for å velja Facebook framfor Nettby? Og kva då med VG eller andre store nettstadar? Kva med tilgjengelegheit og tvilsomme brukarkrav?
Vi tek gjerne debatten, men som sagt på konferansen er det kanskje bedre at offentlege verksemder frigjer data, så kan kanskje innbyggjarane ordne spredningen?
PS: regjeringen er på Twitter
4. desember, 2009 @ 22:07
Jeg er delvis enig med deg, men ikke i alt. Testen har noe for seg, jeg tror faktisk en svaksynt person trenger mer å finne riktig informasjon der og da enn at kommunen kommuniserer på twitter. Sosiale media burde gå på innehold-delen av testen.
Jeg tenker da på at man kanskje burde endre kriteriene for:
3.3 Nettstedet har sentral kontaktinformasjon 2 av 2
3.4 Nettstedet har sentral egen-informasjon 3 av 3
Når det gjelder hele del 3 om nyttig innehold så scorer kongsvinger høyt, Ser vi på de to delene Kongsvinger ikke scorer full på så er det dette:
- Publisering av høringsuttalelser – Nettstedet gir tilgang til andre høringsuttalelser i saken. (1 poeng)
- Digitalt innsyn – Mulighet for å se eller laste ned lyd- eller videooverføringer fra møter. (1 poeng)
- SMS – Har automatisert SMS-tjeneste.
- Relevant aktualitetsstoff/alternativt relevant OSS – Har relevant aktualitetsstoff eller OSS i tilknytning til tema/tjenesteinformasjon
- Eksterne informasjons-ressurser – Har eksterne informasjons-ressurser i tilknytning til tema-/tjenesteinformasjon.
-Nei – Nettstedet mangler informasjon om selvbetjeningsløsningen eller mangler selvbetjeningsløsning.
Jeg er enig med deg at det kongsvinger publiserer på sosiale-media burde regnes inn i bildet, men mye av den andre kritikken er faktisk relevant og bør spises. For å nå ut med informasjon så er sikkert sosiale media en fin metode for kommunikasjon, men det er fortsatt meget relevant at nettstedet er tilpasset alle brukerne de har, og at de som ikke bruker sosiale media eller feil sosiale media for kongsvinger kan finne det de leter etter.
Jeg mener dog at testen er utdatert, og mangler mye relevant blant annet kriterier for sosiale medier. Men også mobiltilpassing, og for i ikke snakke om personvern, om man bruker sikker innlogging, minID, SSL sertifikater og slikt er meget rellevant.
En annen sak som som er minst like relevant er søketreff. for en tid tilbake trengte jeg å komme i kontakt med legevakt i Trondheim, hva gjør enn i internett alderen, man finner google feltet på browseren og hiver inn hvor på de første treffene er st.olavs hospital som sender til en død link. Når jeg roter meg inn på deres side etter å ha funnet feilmeldingen, hoster opp søkefeltet for å finne den rette siden så treffer man mange nyhetsaker og ingen relevant informasjon.
Så her bør man gruppere web-sider og lage innholdskrav som er bra og se hvor dette kommer opp i feks søk og hvor lett den viktigste informasjonen finnes. Så hva gjør Arkitekthøgskolen i Oslo på samme liste som sykehus og kommuner? Man må stille forskjellige krav til hver enkel virksomhet.
Så for å summere opp dette, litt ja kravene er utdatert, gamle og kårer ikke den riktige vinneren. Men jeg synes ikke Kongsvingers bruk av sosiale media gjør at de fortjener noe spesielt opprykk. Det er ganske basic stuff de bommer på.
4. desember, 2009 @ 22:08
Kvalitetskriteriene som ligger til grunn har vel aldri ment å være en garanti for et godt nettsted, men retningslinjer for å øke kvaliteten på nettstedet, ikke bare teknisk som beskrevet over, men og ift brukervennlighet og innhold.
At Kongsvinger har klart å innvolvere brukerne sine vha sosiale medier er et kjempeluss for kommunen. Supert!
Men det å være tilstede i de sosiale mediene er på ingen måte en garati for en bedre brukeropplevelse. Ref tidligere kommentar om at regjeringen er på twitter men ikke responderer. Skulle de da hatt høyere score kun fordi de er der?
En vurdering av den typen difi gjør ville ikke vært gjennomførbar om alle aspekter ved et godt nettsted skulle vurderes. Hvor vellykket har tilstedeværelsen på facebook vært? Hva oppnådde kommune x ved å presentere en video av ordføreren? Osv.
All ære til difi som har tatt et fantastisk initiativ for å fremme ønske om å skape bedre nettsteder, så er det opp til oss å faktisk gjøre det.
4. desember, 2009 @ 23:22
1) Aner jeg en viss bitterhet for at Kongsvinger ikke fikk en pris? I så fall er det skivebom, ut ifra hva som faktisk ble vurdert av Difi.
2) Ekspertisen (bla Sermo) konkluderer med at sosiale medier er en høyttaler, ikke en ropert. Opplever at Kongsvinger har et markeringsbehov og er litt ropert innimellom.
3) Enig med Frank, hvordan måler vi god bruk av sosiale medier? Skulle Kongsvinger fått en pris for å lede an? Å være først ute med noe er ikke alltid synonymt med kvalitet, og kvalitet er jo det Difi-målinga fokuserer på.
4) Du sier Kongsvinger møter folk der folk er. Det er litt naivt og navlebeskuende å hevde at “folk” er der du selv er (feks Twitter). Det er ikke der de fleste er.
5) Likevel enig i at det offentlige bør vurderes på sosiale medier. Kanskje Difi kan flette inn noen målbare kriterier for 2010 (hvis de finnes – kriterier mener jeg). 2009 var nok litt prematurt å bli vurdert på dette for de fleste i offentlig sektor.
6. desember, 2009 @ 18:11
Vi har kommet til et punkt hvor folk aaaldri er på eget nettsted; – og sånn har det egentlig alltid vært, seiv om enkelte ikke vil bry seg om det – så; som du sier; hvis et offentlig nettsted ikke bryr seg om hvor gravide tennåringer er, så har de bommet fullstendig.- Og det burde Difi vite også, som lager disse kriteriene.
4. desember, 2009 @ 21:21
En del vil nok ha nyhetsbrev på mail; men det er egentlig ikke poenget i denne forbindelse; – Poenget er at de har brydd seg om web 2.0 og dialog-prinsippet – og at det ikke betyr noe som helst hos difi.
4. desember, 2009 @ 21:25
Sikkert; hvis ett døgn = minst 3 år gammelt
4. desember, 2009 @ 21:28
Altså; brukertilpasning kan være ganske mye; og personlig ser jeg jo at å være i sosiale medier betyr myyye for kongsv. kommune; – men i andre kommuner betyr det kanskje lite.
Men hovedpoenget mitt er egentlig dialog; det er forskjell på “oj, er det der jeg kan laste ned skjema” og “hei, du, kan jeg laste ned skjema der og der?”.
sosiale medier er akkurat dette; og hvis ikke difi forstår denne forskjellen mellom å finne ut selv og spørre noen de kan stole på, så forstår de ikke.
4. desember, 2009 @ 21:36
Godt poeng, Erik.
Men i så fall bør vel prisen omdøpes. Både status og navn? “Teknisk målbar tilgjengelighet på offentlige nettsteder”?
4. desember, 2009 @ 21:37
Til Kristin
Enig, og jeg har kjemperespekt for hva Kongsvinger gjør. Kansje den mest gjennomførte offentlige strategien for bruk av sosiale medier til dags dato. Men hvrdan skal Difi vurdere denne dialogen som er frigjørt fra kommunens nettsted? De begrenser seg jo til “nettstedet”. Tror ikke de kan.
Til Eirik
Pokker til usexy tittel du kom med! Hva med “Funksjonelle og tilgjengelige offentlige nettsteder hvor du selv kan finne den offentlige informasjonen som er viktig for deg” -kåringen? ;-D
Spøk til side, hvis Difi skal vurdere de mer kvalitative aspektene ved offentlige nettsteder så må vi alle kansje hjelpe dem med å finne ut “hva” og “”hvordan”.
4. desember, 2009 @ 21:50
Evt. teknisk målbar slik-vi-forstår-målene-akkurat-år prisen.
4. desember, 2009 @ 21:43
“hva” og “hvordan” er jo et kriterie for sosiale medier; evt. bruke sosiale medier. Jeg mener at kongsvinger kommune treffer helt riktig i forhold til sine brukere ved å bruke sosiale medier, og da skal ikke difi sitte der å lage kriterier som ikke passer til en virkelighet hvor sosiale medier finnes.
Ja vel, hadde dette vært en kommune hvor flesteparten hadde hatt internett-angst så hadde det helt sikkert vært noe annet; – men kvalitet, dvs. brukeropplevelsen av kvalitet bør bety noe. – Og det gjør det ikke nå.
4. desember, 2009 @ 22:05
Difis kriteriesett gjelder kun for det “offisielle nettstedet”, hva annet man gjør teller per i dag ikke (tror jeg). Men, det hjelper ikke at vi surmuler her. Inspillene bør rettes til Difi og jeg er ganske sikker på at de er lydhøre. Difis intensjoner er de beste, det tviler jeg ikke på. De vet bare ikke helt hvordan de skal angripe “web 2.0″.
4. desember, 2009 @ 22:14
Vel, mulig du har rett om difi og at de kan snu seg om noen år eller fem,
4. desember, 2009 @ 22:19
Hyggelig å se deg her Frank. Tror du treffer spikeren på hodet i forhold til det du spør om. Hvilke nye måleparametre skal Difi tillegge kvalitetsundersøkelsen?
Det siste jeg ønsker meg er en form for stråmann argumentasjon, så en åpen dialog om hvordan vi alle skal vurdere oss selv i forhold til hvordan vi bruker, og treffer, med sosiale medier er viktig. Er enig i at et første skritt er å frigjøre data, men der kommer de offentlige etatene til kort. Vi trenger lovedringer
Erik
4. desember, 2009 @ 22:24
PPS: det hjelper ikke at regjeringen er på twitter når de aldri svarer.
Uansett, poenget mitt er at kongsvinger kommune gjør det meste for å møte brukeren der den er, så hvis den da hadde surret på under-forumet-til-under-forumet-for-norske-star-trek-fans så hadde det vært det samme, akkurat det sammen. – Det er da det jeg mener med brukertilpasning; du må vite hvem brukerne dine er; men at det å fikse dette ikke har noe å si i forhold til kvalitet skremmer meg.
4. desember, 2009 @ 22:28
Hei Frank. Sendte deg noen kommentarer på Twitter også.
Det er mange offentlige etater på Twitter, blant annet Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet (jobber i Utdanningsforbundet selv). Jeg ser at det er dialog mellom Udir og lærere, som virker lovende. Noen svarer altså heldigvis:)
Sosiale medier er jo ganske mye, så kravet kan naturligvis ikke være at man skal være overalt. Difi burde gitt poeng for tilstedeværelse og målt de offentliges aktivitet på de største tjenestene.
5. desember, 2009 @ 21:10
Som nevnt tidligere i kommentarer her, så er det da bruk av sosiale medier som brukertilpasning jeg reagerer på at ikke har blitt tatt inn i regnestykket; altså de sitter der med en dialog på nett, men fordi noen mente at nettet skal være slik som i 2001, så betyr det ingenting.
4. desember, 2009 @ 22:33
Ellers; Selvfølgelig bør andre ting også spille inn på kvaliteten. Som f.eks. som du nevner, at du ikke kan bruke din kommunes nettsted til å finne den relevante infoen du trenger.
7. desember, 2009 @ 10:58
Vi har selvfølgelig mye å gå på for å gjøre det bedre, men jevnt over synes jeg vi scorer bra på det som betyr noe.
Difi har også vurdert en del tjenester vi har via tredjepart som er vanskeligere å gjøre noe med, blant annet innsynsløsningen levert av Acos. Tabellene på portalen vår skal være riktig kodet. Jeg har skrevet litt om punktene vi taper poeng på i min egen blogg.
8. desember, 2009 @ 11:22
Video av ordfører vil aldri. Aldri. Aldri bli en suksess:) I all korthet bemerket…
5. desember, 2009 @ 12:38
Jeg er helt enig med deg i at Difi gjør en kjempejobb med å sette kvalitet og tilgjengelighet på dagsorden for offentlige nettsider; – og det bør de fortsette med, og de bør også å fortsette å pushe på dette, slik at vi slipper sånne nettsteder som nyvri.org
Men jeg mener også at de bør følge med i utviklingen av nettet; selv om kanskje en klønete video med ordføreren kanskje kan trekke ned i kvaliteten for bruk av sosiale medier..
Se også svaret jeg ga til Pål Sommerseth
7. desember, 2009 @ 10:55
Jeg er nok uenig med deg. Kommer an på ordføreren, kort nok kommentar og god nok produksjon og markedsføring. Tror jeg.
5. desember, 2009 @ 20:59
Skulle gjerne hatt noen tall på hvor mye videooverføring fra kommunestyremøter blir sett, men jeg mistenker at tallene ikke er veldig høye.
Dag Arnesen hos oss tok initiativ til en videovariant av politisk spørretime med ordføreren. Vil gjerne ha tilbakemeldinger på om det er noe som kan funke.
8. desember, 2009 @ 11:14
1) Det hadde jo vært hyggelig for dem om de vant en pris, – en dag, men ingen bitterhet fra min side for at det ikke var akkurat i år. Det tar jo tid å bygge opp ett nettsted, og at de beholdt sine 6 stjerner og ble best i Hedmark er pris god nok. Poenget mitt er egentlig at det er rart at bruk av Sosiale Medier ikke har blitt vurdert i det hele tatt.
2) Ja, det er selvfølgelig mulig at noen føler det slik.
3) Selvfølgelig betyr ikke at først ute = kvalitet; men for å svare både deg, og alle andre som har vært innpå “Hvordan måle kvaliteten i bruk av Sosiale Medier”:
Kvaliteten ligger selvfølgelig i dialogen og om det er en god dialog; f.eks. kunne man søke opp blogger som har skrevet om Kongsvinger og sjekke om noen fra kommunen har vært der og svart, og har svaret vært godt. Andre ting; svarer de på innspill på Twitter, på siden sin på FaceBook, hva skjer hvis du skriver en kommentar på ordførerbloggen? – Kanskje difi burde bruke f.eks. Sermo til å finne ut av dette?
4) Personlig henger jeg bare Twitter, og er klar over at det er veldig lite Kongsvinger-folk der, – men derimot vet jeg at det er mange på FaceBook, som også er et av Kongsvinger Kommunes satsningsfelt. – Men som noen nevnte før her oppe, kanskje de også burde ta turen innom Nettby i tillegg til alle de andre sosiale nettsidene de bruker
5) Ja, det var egentlig poenget med posten min, at det burde være med i vurderingen, fordi vi kan ikke drive nettsteder lenger uten å gå i dialog med brukeren.
7. desember, 2009 @ 10:40
1) Tja, bitterhet og bitterhet. Det er klart det betyr mye å vinne prisen, men vi har hatt mye mediaoppslag likevel, blant annet 3 sider i Kommunal Rapport, innlegg i WebMagasin og ikke minst mye referering til oss på kvalitetskonferansen. Men sosiale medier er etter min mening med på å bedre kvaliteten og kommunikasjonen mellom kommuner og innbyggere, så det burde vært med i vurderingen til Difi. Ikke bare for vår del, men også for andre kommuner som satser på sosiale medier. Trondheim satser jo også på sosiale medier, så det burde være i deres interesse også.
2) Det tar vi selvfølgelig til etterretning. Jeg er enig i at vi har hatt noen kampanjer hvor vi kanskje har vært litt for ivrige.
3) Det er ikke enkelt å måle kvaliteten i sosiale medier, men man kan si noe om «nivået av engasjement». For eksempel om det bare er enveiskommunikasjon, dialog eller om kommunen også er tilstede på andre arenaer enn sine egne. I tillegg kan man sjekke om kommunen har retningslinjer for bruk av sosiale medier og sikkert mye annet.
4) Det finnes ganske gode tall på hvilke sosiale nettsteder som har flest brukere, men det går an på hva man er ute etter, hvor man eventuelt bør være tilstede.
5) Helt enig, og kanskje det var prematurt å vurdere sosiale medier i år, men Difi lovte å se på både det og en større revisjon av kriteriene i fjor. Det ble ikke gjort. For å heve kvaliteten på nett ytterligere tror jeg det er helt nødvendig med en større revisjon til neste år. Offentlige nettsteder bør absolutt ha noe å strekke seg etter.
8. desember, 2009 @ 11:08