Dagbladet.no kan i dag fortelle oss at «Nå er det krig i bloggverdenen», men for meg er hele Voe vs. Ida Wulff noe som skjer i en galakse, langt, langt unna.
Derfor synes jeg DB tar litt vel av når de mener det er «krig i bloggverdenen»; det blir som å erklære 3. verdenskrig hver gang norske soldater er involvert i skuddvekslinger i Afghanistan.
Continue reading
I den bloggen som bare forsvant i det store intet skrev jeg en post om at “internettet har alltid vært sosialt”, og det er kanskje en av de postene jeg er mest lei meg for at jeg ikke har noen kopi av.
Fordi hovedpoenget i den posten var at lenge før vi hadde begrepet “sosiale medier”, så var nettet sosialt. – FaceBook og Twitter er egentlig bare produkt av at nettet alltid har vært sosialt, disse tjenestene bare satte dette i en setting som passet for “folk flest”, og da kanskje aller mest FaceBook.
Uansett, jeg har i dag, etter beste evne lest i gjennom Morgenbladets “Usosiale Medier” flere ganger for å finne hode og hale på kritikken, og etter mye om og men, så kom jeg frem til at problemet her er som ellers alltid når det gjelder kritikk av sosiale medier.
Folk liker ikke “jeg”.
Continue reading
Jeg tror kanskje dette er det aller viktigste folk trenger å vite om ADHD/ ADD; det finnes ingen “av”-knapp. – Selv om man tar medisiner så bør disse bli sett på som krykker for folk med et brukket ben.
I skrivende stund merker jeg veldig godt akkurat dette, da jeg nå sitter midt oppe i min årlige “tradisjon” med å være våken i over et døgn; “Å døgne” som vi sier her. – Jeg har akkurat nå vært våken i 28 timer, og er egentlig ikke spesielt trøtt.
Men som nevnt, dette er en tradisjon jeg har omtrent hver vår/ sommer. Det som da er helt spesielt i år, er at jeg nå er under behandling for AD(H)D.
Continue reading
Etter litt tenking, så fant jeg ut at det kanskje er like greit at gamlebloggen forsvant i det store Google-intet.
Føler egentlig at jeg har levd i en slags boble av forvirring og frustrasjon de siste to åra, og har ikke vært helt meg selv. Og bloggingen har da blitt deretter.
Så bloggslettingen gir meg egentlig blanke ark og en mulighet til å legge de årene bak meg, da jeg slipper å se alt det rare jeg har skrevet i den perioden.
Dessuten så sitter jeg nå på en helt ren WP 3.0-beta1 installasjon, og den skriker jo etter å bli utforsket og hacket 