Jeg skrev her i forrige uke at som AD(H)D’er, så er jeg fullstendig normal. Noe som også dessverre er helt normalt ved meg, er å være kvinne som ikke får diagnosen før hun er i godt voksen alder. Jeg var da selv 31 før jeg begynte å stille spørsmål ved hva jeg ikke fikk til, men som andre bare gjør helt uten å tenke seg om.
Og sånn i ettertid slår det meg hvor usynlig ADHD faktisk er.
Continue reading
Jeg har nettopp begynt å lese Sverre Hoems «ADHD – En håndbok for voksne med ADHD», og det som slår meg mest i lesingen er hvor normal jeg er.
Ja, akkurat inne i denne boksen som heter ADHD, så er jeg helt normal. Eller typisk1 , ville vel andre si.
Men når jeg leser denne boka, så føler jeg meg helt normal. – Og det er en uvant, men likevel god følelse.
Continue reading
Jeg tror kanskje dette er det aller viktigste folk trenger å vite om ADHD/ ADD; det finnes ingen “av”-knapp. – Selv om man tar medisiner så bør disse bli sett på som krykker for folk med et brukket ben.
I skrivende stund merker jeg veldig godt akkurat dette, da jeg nå sitter midt oppe i min årlige “tradisjon” med å være våken i over et døgn; “Å døgne” som vi sier her. – Jeg har akkurat nå vært våken i 28 timer, og er egentlig ikke spesielt trøtt.
Men som nevnt, dette er en tradisjon jeg har omtrent hver vår/ sommer. Det som da er helt spesielt i år, er at jeg nå er under behandling for AD(H)D.
Continue reading