Har barn som tror sosiale medier = tankeoverføring..

Ja, egentlig var hele denne tweeten en spøk.

- Jeg hadde tantebarn her i går som ikke kunne fatte hvordan jeg visste de hadde syklet en lang tur før de kom oss: for de hadde ikke hørt at mammaen deres hadde sagt det til meg (leste det på FB); samtidig som guttungen begynner å bli rimelig vant til at “Pappa sa/ ville/ syntes (osv.)” uten at han har sett eller hørt noe som helst av det i fysisk forstand (Twitter er gøy).

Så for barna våre så virker det mest ut som vi har telepatisk kontakt med hverandre hele gjengen, og det er jo lett å smile av det.

Men etter @gstene sitt svar «er det ikke det da???», så innså jeg at disse barna faktisk har helt rett.

For sosiale medier er faktisk en form for telepati; tankelesing.

Ja, akkurat nå sitter jeg her og deler mine tanker med deg, og du som leser dette er faktisk en tankeleser.

- Og det høres unektelig råkuult ut.

Ja, faktisk; siden jeg er en av de som leser mer enn å skrive her på internettet, så tror jeg faktisk at jeg kan koste på meg å si at jeg kan lese andres tanker.

Vel, det var kanskje ikke akkurat slik SciFi-folkene fra 50-tallet trodde at telepati skulle bli; ja, de fleste av dem forutså at vi kunne se hverandres tanker; men ikke på denne måten.

- Ikke slik frivillig og skriftlig, så alle kan se og lagre, kopiere etc. etc. Nei, det så de ikke ville komme.

Nei, for dem var tanken faktisk noe flyktig, noe som ble borte.

Men slik er det ikke hos oss; tankene våre fester seg der på trykk på denne store tavla vi nå kaller Internett, og alle som vil kan sette seg ned og lese.

Så dét burde kanskje alle innse; Hva du skriver her ute er tankene dine, én ting som bare er ditt.

Tanker som før var flyktige og ble borte; men nå hiver folk flest dem ut her på Internettet og lar dem ligge så alle kan se dem til evig tid.

Sosiale medier er digital telepati: Du tenker og poster det på FaceBook, Twitter, whatever, og jeg leser det.

Så kanskje før det tar helt av, før det ikke har noen grenser, før barna våre finner ut at sosiale medier er et sted hvor man deler ut alt uten noen som helst begrensninger, så bør vi kanskje spørre dem – eller kanskje mest oss selv:

Vil du at alle skal lese alle dine tanker?