Jeg skrev her i forrige uke at som AD(H)D’er, så er jeg fullstendig normal. Noe som også dessverre er helt normalt ved meg, er å være kvinne som ikke får diagnosen før hun er i godt voksen alder. Jeg var da selv 31 før jeg begynte å stille spørsmål ved hva jeg ikke fikk til, men som andre bare gjør helt uten å tenke seg om.

Og sånn i ettertid slår det meg hvor usynlig ADHD faktisk er.
Continue reading →